FEMINISM NOW?!
Galleri Babel og Galleri Blunk
En skulptur ligger på gulvet. Ved nærmere ettersyn er det en sperring i filt som mykt har falt sammen. Thea Veronika von der Maases Avsperring kan ikke blokkere for noen. Stengslene (for kjønnene) er brutt ned!Er det sant at bommen ikke virker lenger?
Studenter ved Kunstakademiet i Trondheim har invitert medstudenter fra andre nordiske kunsthøgskoler til å ta temperaturen på feminismen i 2007. Politiske temautstillinger har en tendens til å bli forutsigbare og kjedelige, men ”Feminism Now?!” er en positiv overraskelse. Her er det lite entydighet og slagord, men mye humor og ambivalens.
I Doddy Maggys underlig-vidunderlige video hopper eller deiser en kvinne i bare underbuksa, ned på sengen. Bevegelsen gjentas og gjentas. Er det et naivt og frydefullt gledesutbrudd, en følelse av frihet? Til og med tyngdekraften kan oppheves! På samme tid kan det leses som om kroppen er utenfor egenkontroll og utsatt for vold.
Yvonne Normannseth vever gatekulturens visuelle vokabular til langsomme taggs. En tagg er den stemmeløses uttrykk.Med sprayboksen erobres det offentlige rom. Normannseths oversettelse til vev tillater den tradisjonelle kvinnestemmen å ta opp i seg macho populærkultur for å beseire og oppløse kategoriene. Langsomt blir allting til.
I karaoke, en video av Maria Meinild Nielsen, omformes populærkulturens letthet, gjennom Britney Spears hitlåter, til sår relasjonsproblematikk. Problematiske relasjoner finner vi også i Dad på Jamaica av Malene Dam. Det registreres at realitysjangeren privat = politisk, ennå ikke helt er forsvunnet fra feministisk strategi. Dam viser oss motsetningene faderlig kontrollert maskulinitet/søt, usikker og snill feminitet. Men hun makter ikke å avkle språket som opprettholder de formene vi sitter fast i.
Det lykkes derimot Camilla Lingås Haukedal med i videoen ”To all the important people”. Der opptrer hun i en flørtende lærer-student samtale med den avdøde kunstneren Joseph Beuys. Haukedal ber om hjelp til å lære triksene for å bli anerkjent i kunstverden. –De forstår meg ikke! klager hun mens hun smiler kokett. Gjennom humoristisk klipping avmystifiseres Beuys og maktstrukturenes banaliteter tydeliggjøres. Verden vil som kjent bedras.
Kvinnelige kunstnere har fortsatt større vanskeligheter med å bli tatt på alvor enn sine mannlige kolleger. Det viser antall kvinner på profilerte utstillinger og blant offentlige og private innkjøp til samlinger. På kunsthøgskolene er det flest kvinnelige studenter, mens det er flest menn som senere lykkes med å leve av kunsten.
Utstillingen”Feminism Now?!” virker som en underholdende statusrapport. Men den reelle tilstanden kan vi se gjennom andre utstillinger og hendelser resten av året: Har de siste 40 års arbeid for avvikling av kjønnsbarrierer virket? Kanskje bittelite grann
Sissel Mutale Bergh
